Blææææ.... hva kan jeg si, æsj, og dobbeltæsj! Jeg fatter ikke at det skal være så sinnsykt komplisert og leve noen ganger.... ja, jeg sikter til dustete papirarbeid og ting man må fylle ut med informasjon om både det ene og det andre, skjemaer for søknad om skattekort og sånn... Dette evige byråkratiet i dette landet som kalles Norge..... jeg kjenner jeg må frese litt... og får lyst til å dra til en deilig sydhavsøy med palmer og turkist, deilig hav med eksotiske fisker, hvor det IKKE finns noe byråkrati, jeg liker ikke ordet en gang, måtte bare få sagt det.

Sånn.... det føltes godt og få det ut.... tilbake til duste-skjemaet.... eller jeg tror jeg bare tar en telefon istedet, skjønner jo ikkeno' av det uansett... De sier alt er så lett, du kan bare laste ned og fylle ut sånne skjemaer og søknader om alt mulig på nettet.... det er ikke sant, jeg syns det er mye mer komplisert, jeg, også må du ha koder og sånn, og når du da prøver og melde flytting på internett, men må ha en kode, og de da sender den koden til din gamle adresse, hvor du ikke lengere bor, og hvor det ikke er noen hjemme heller.... Da er det mye bedre å gå til en skranke eller ta en telefon og prate med et menneske som kan veilede deg gjennom denne overgrodde, byråkrati-jungelen...

Ok, pust inn, pust ut.... rolig nå.
Takk for at jeg fikk øse ut litt tanker på en onsdags-formiddag.

-Småfrustrert og forvirret øy-Silje